Øyvin Rannems nyutgitte bok Bokstavene i historien – maktsymbol fra Augustus til Mussolini er en begivenhet for alle som interesserer seg for den vesteuropeiske skrift- og bokstavkulturen.
Roma er det naturlige utkikkspunktet for en gjennomgang av bokstavenes utvikling fra antikken og fram til fascismen. Herfra setter Rannem bokstavenes utvikling inn i en allmennhistorisk sammenheng, mot et bakteppe av den kulturelle og samfunnsmessige utviklingen i Europa.
Øyvin Rannem er utdannet typograf, og har i mange år arbeidet med undervisning, formidling og teknologisk utvikling. Han har tidligere skrevet to lærebøker om typografi. De siste åra har Roma og denne byens skrifthistorie vært hans store interesse.
Boka har allerede fått en god mottakelse. Man finner en større omtale her. NBBS håper å komme tilbake til utgivelsen.

Øyvin  Rannem: Bokstavene i historien – maktsymbol fra Augustus til Mussolini. Press, 390 sider, 2017.

Nasjonalbiblioteket arrangerer torsdag 1. juni seminar om norsk trykkekultur 1800-1850 under overskriften «Smukke Bind» og «lithograferede Billeder».
Blant temaene nevnes: Hva kjennetegner den norske trykkekulturen i første halvdel av 1800-tallet? Da Norge ble en selvstendig stat i 1814, vokste behovet for trykte skrifter. Teknologiske nyvinninger som hurtigpresse førte til større produksjon av trykt materiale. Nye illustrasjonsteknikker ble tatt i bruk, og de første forlagsbindene, faglige tidsskriftene og utgivelsene for barn og unge så dagens lys.
Dagen etter, 2. juni, avholdes samme sted en workshop om illustrasjonsteknikker. Bok- og papirkonservator Chiara Palandri ved Nasjonalbiblioteket presenterer grafikkhistorie fra Rembrandt til Wergmann og viser kjennetegn som brukes til identifisering av ulike trykketeknikker, fra tresnitt til litografi.

Illustrasjonen viser utsnitt av den litograferte tittelsiden til Drikkevise af Syngestykket: Fjeldeventyret : componeret og arangert for Pianoforte af W. Thrane. Christiania, Winther, 1828.

Den allsidige forfattaren og samlaren Einar Økland skisserer opp historia til den norske illustrasjonskunsten i Noreg i eit arrangement på Nasjonalbiblioteket laurdag 1. april kl. 14.
Kva kjenneteiknar den norske illustrasjonskunsten? Korleis har han endra seg gjennom historia, og kva kunstnarar og teknikkar har prega utviklinga?
Einar Økland har skrive fleire bøker om bokomslag og norske illustratørar, til dømes Harald Damsleth, Per Krohg og Theodor Kittelsen. Han sit på den største samlinga av bruksgrafikk og trivialbilete i Noreg, og har som dedikert samlar av kulturhistoriske kuriositetar utforska og formidla norske illustrasjonar av ulike slag.

Nasjonalbiblioteket arrangerer åpent seminar om skillingstrykk onsdag 15. mars.
Skillingstrykk er små trykksaker, ofte bare et sammenbrettet papirark. I norsk sammenheng går de eldste tilbake til 1600-tallet, men de fleste bevarte trykkene er fra tiden 1870 til 1910. Skillingstrykk er et materiale med stor historisk verdi.
Seminaret vil informere om materialet i seg selv, om forskning som har vært gjort og om spennende fremtidig forskning på skillingstrykk.