Innbundet/ubundet: bok – trykk – skulptur.
Norske Grafikere (Oslo), 7.- 30. april 2016
Utstillingen viser verk av norske og utenlandske kunstnere som utforsker boka som objekt. Kunstnerbøker er blitt et viktig fenomen i kunstverdenen. «Å se kunstnerbøker fra grafikkens perspektiv gir oss tilgang til å oppleve bokens papir, trykk, konstruksjon og innhold på nye måter» (fra presentasjonen). På bildet Randi Strands Metaforboken, der materien er et luftig og lett kunststoff, og boka svever i utstillingsrommet.

«Opplysning, lesere og offentlighet – trykkekulturen i Norge på 1700-tallet» – Nasjonalbiblioteket 24. mai
Ved utgangen av 1700-talllet var det etablert boktrykkerier i alle de fire norske stiftsbyene. Aviser, tidsskrifter, teaterscener, musikalske selskaper, sosiale klubber, patriotiske selskaper og leseforeninger var blitt deler av en ny mangfoldig offentlighet. Fremdeles var Gud og kongen felles referanseramme for en jevnt økende publiseringsaktivitet. Imidlertid var metropolen København det dominerende sentrum for kultur og vitenskap i tvillingriket Danmark-Norge, og uomgjengelig for alle som ville ha noe på trykk. I hvilken utstrekning kan vi snakke om en egen norsk bokkultur på 1700-tallet? Dette og andre spørsmål vil bli belyst nærmere på dette seminaret. Les mer på Nasjonalbibliotekets nettsider.

Bøker fra SS-sjef Heinrich Himmlers heksebibliotek er funnet på et lager utenfor Praha, blant dem tusenvis av norske frimurerbøker som tyskerne tok med seg fra Oslo under krigen. Dette kom fram da Stiftelsen Arkivet, i samarbeid med det tsjekkiske nasjonalbiblioteket, i mars avholdt en konferanse i Kristiansand om hva som skjedde med litteraturen under 2. verdenskrig.

Nasjonalbiblioteket har et pågående prosjekt for å kartlegge, beskrive og analysere norske bokbind fra 1600-tallet. Forskningsbibliotekar Anne Eidsfeldt og bok- og papirkonservator Nina Hesselberg-Wang presenterer i artikkelen «Kjærlighet kledd i rød fløyel» på Aftenposten Viten en flott bønnebok med en spennende historie, trykt i Christiania 1678. Bindet utmerker seg med bl.a. sitt karmosinrøde fløyeltrekk, hjørnebeslag i sølv og tyske brokadepapir som forsats.

Prosjektet «Frå handskriftfragment til bokhistorie» ved Universitetet i Bergen forsker på ca. 6500 fragmenter av norske middelalderhåndskrifter som befinner seg i norske samlinger. Pergamentet i disse håndskriftene ble typisk brukt til innbinding av andre bøker. Nå er et utvalg originaldokumenter, så langt råd er, digitalisert og gjenskapt som et puslespill av fragmenter, i en flott teknisk løsning.

Flatøybok er en norsk oversettelse av det største islandske sagaverket. Bind 2 ble utgitt 15. oktober i år, og hele verket er planlagt i 7 bind.
Bind 1 malte et panorama av Norges skapelse, opphavsmyter og jomsvikinger, mens bind 2 og 3 gir et bilde av et dramatisk tidsskifte da Olav Tryggvason og Olav den hellige kjemper for å overbevise folket om å vende seg bort fra sin gamle tro. Vi får også fortellingen om oppdagelsen av Vinland og en dyp innsikt i norrøn kultur, tro og liv. Les mer på www.flatøybok.no.