Det italienske kulturinstitutt i Oslo i Oscars gt. 56 arrangerer et åpent foredrag om «Aldo Manuzio og boktrykkerkunsten i Italia på 1400-tallet» torsdag 26. mai kl. 18:30. Foredragsholder er Tor Morisse, og det holdes på norsk.
Gutenberg oppfant boktrykkerkunsten omkring 1440-1450, hvorpå den spredte seg videre ut i Europa og ikke minst til Italia, der spesielt Venezia, som fikk sitt første trykkeri allerede i 1464, etter hvert ble senter for den italienske boktrykkerkunsten. Boktrykkeren og forleggeren Aldo Manuzio (1449/52-1515) som levde og virket nettopp i Venezia, skulle bli den første forleggeren i moderne forstand, og introduserte en rekke nyvinninger som skulle få betydning for forleggeriet og boktrykkerkunsten frem til i dag. (Aldo Manuzio er også kjent under sitt latinske navn Aldus Manutius.)
Kategoriarkiv: Bokhistorie
Norske historiedagar 2016
Norske historiedagar 2016 arrangeres i Volda 17.-19. juni.
Årets tema er Opplysing, utdanning, skriftkultur. Nasjonalbiblioteket vil ha en svært interessant sesjon under overskriften Bokkulturen i Danmark-Norge 1500–1850. Forfattere, trykkere og lesere. Programmet finner du her
Verdifull samling i «Katta»-biblioteket
I februar 2016 mottok Christiania Katedralskoles Bibliotek en enestående boksamling fra apoteker Kjell-Erik Andersens arvinger ved Ruth Andersen: 2.500 bind og hefter innen farmasi, botanikk, medisin.
Til sammen syv århundrers vitenskapshistorie er representert – den eldste boka er trykt i 1483 og de siste titlene utkom i 2010, like før Andersens død. Som medlem i Bibliofilklubben, leder av utstillingsutvalg og bibliotekutvalg i Norsk farmasihistorisk museum på Bygdøy, hadde Andersen både faglig og økonomisk de beste forutsetninger for å bygge opp denne samlingen. Den består av både sjeldne praktbøker og vanligere utgivelser som til sammen gir et bilde av farmasiens utvikling gjennom historien, og er en av Nordens fremste i sitt slag.
Samlingen er mangfoldig: den tidligste kjente Norgesbeskrivelse på trykk (1483), plansjeverket Flora Danica (1762), Flora Norvegica utgitt av J. E. Gunnerus tidligere elev ved skolen, magiske formularer og alkymistiske traktater fra renessansen, en i europeisk sammenheng vesentlig samling av tidlige urtebøker og legebøker, farmakopeer og floraer, Culpepper, Christian Gartner, en egen liten samling Ørstediana.
I spesialbygde skap er samlingen er stilt opp som en egen enhet i Christiania Kathedralskoles Bibliothek. Der blir den nå gjort tilgjengelig for skolens elever og lærere, forskere og andre interesserte. Vi ser fram til flere presentasjoner av samlingen og enkeltverkene i den. – Tekst: Berit Ch. Nielsen.
Dorothe Engelbretsdatter: en 300 års-markering
Nasjonalbiblioteket 20. april kl. 13-15
Dorothe Engelbretsdatter (1634–1716) var en av de mest populære dikterne i sin tid. Mot slutten av 1600-tallet utga hun sine to hovedverk Siælens Sang-Offer, med religiøse tekster til kjente melodier, og Andægtige Taare-Offer for Bodferdige Syndere. Hennes sanselige barokke stil kombinerte retorisk kompleksitet med folkelig appell og gjorde henne til en foregangskvinne for god diktning på morsmålet.
I år er det 300 år siden Engelbretsdatter døde. Professor emeritus Erik A. Nielsen (KU), litteraturprofessor Anne Birgitte Rønning og førsteamanuensis Jørgen Sejersted vil på dette seminaret sette henne inn i salmehistorien og samtidens lærde og litterære univers.
Andreas Munch-selskapet
Senromantikeren Andreas Munch (1811-1884) gikk nærmest i glemmeboken som gammeldags fra 1870-tallet. Sangene Brudefærden (Der aander en tindrende sommerluft Varmt over Hardangerfjords Vande) og Helligt er Studentens Kald, har nok noen av oss sunget eller lyttet til, men at dikteren er Andreas Munch, er glemt.
Glemt er også at han hadde en viktig rolle kulturelt og politisk som redaktør for avisa Den Constitutionelle (intelligenskretsens avis), og at han var den som først satte Grunnlovens jødeparagraf på dagsorden mot slutten av 1830-tallet. Munch ble universitetsprofessor i 1860, utnevnt av Stortinget. Forelese gjorde hans visstnok ikke, men bidro sterkt med leilighetsdikt knyttet til Universitets mange feiringer og tradisjoner.
Andreas Munch-selskapet startet opp i 2010, nærmest som en privat forening av medlemmer, fra historiemiljøet ved Universitet og Studentersamfunnet i Oslo som ville gjøre noe med en felles litterær, historisk og bibliofil interesse for Munch. Ernst Bjerke, Tor Ivar Hansen og Andreas Snildal er fortsatt drivkreftene i dagens Andreas Munch-selskap med en årlig bokutgivelse som hovedaktivitet. «Det er ennå mye interessant å ta av: en rekke upubliserte dikt, dagbøker og brev. Munch fortjener å huskes», kan vi lese på http://andreasmunch.blogspot.no/ Siden 2013 har selskapet vært åpent for støttemedlemmer.
Tekst: Berit Ch. Nielsen
Bokbindhistorie / workshop
I forbindelse med det bokhistoriske seminaret på Nasjonalbiblioteket 24. mai står bokbindet i fokus dagen etter.
Bok- og papirkonservator Nina Hesselberg-Wang og forskningsbibliotekar Anne Eidsfeldt vil gi en enkel innføring i struktur, stil og materialbruk på bokbind utført i perioden ca. 1500–1900. De vil også peke på hvorfor bokbind må studeres i de sosiale, kulturelle og kommersielle miljøene bindene ble produsert og benyttet i; Hva kan bokbindet fortelle om eierens sosiale og økonomiske status, og hva kan bindene si om bøkenes funksjon og tiltenkte bruk? De vil også foreslå hvordan bokbind på en enkel måte kan beskrives i kataloger. På workshopen vil du bli vist en rekke eksempler på bokbind fra 1500- til 1800-tallet fra Nasjonalbibliotekets rikholdige samling.
Workshopen er spesielt rettet mot dem som arbeider med eldre boksamlinger i bibliotek, men er ellers åpen for alle interesserte.
Unike kunstnerbøker
Innbundet/ubundet: bok – trykk – skulptur.
Norske Grafikere (Oslo), 7.- 30. april 2016
Utstillingen viser verk av norske og utenlandske kunstnere som utforsker boka som objekt. Kunstnerbøker er blitt et viktig fenomen i kunstverdenen. «Å se kunstnerbøker fra grafikkens perspektiv gir oss tilgang til å oppleve bokens papir, trykk, konstruksjon og innhold på nye måter» (fra presentasjonen). På bildet Randi Strands Metaforboken, der materien er et luftig og lett kunststoff, og boka svever i utstillingsrommet.
Nasjonalbibliotekets bokhistoriske seminar 2016
«Opplysning, lesere og offentlighet – trykkekulturen i Norge på 1700-tallet» – Nasjonalbiblioteket 24. mai
Ved utgangen av 1700-talllet var det etablert boktrykkerier i alle de fire norske stiftsbyene. Aviser, tidsskrifter, teaterscener, musikalske selskaper, sosiale klubber, patriotiske selskaper og leseforeninger var blitt deler av en ny mangfoldig offentlighet. Fremdeles var Gud og kongen felles referanseramme for en jevnt økende publiseringsaktivitet. Imidlertid var metropolen København det dominerende sentrum for kultur og vitenskap i tvillingriket Danmark-Norge, og uomgjengelig for alle som ville ha noe på trykk. I hvilken utstrekning kan vi snakke om en egen norsk bokkultur på 1700-tallet? Dette og andre spørsmål vil bli belyst nærmere på dette seminaret. Les mer på Nasjonalbibliotekets nettsider.
Naziene tok norske frimurerbøker
Bøker fra SS-sjef Heinrich Himmlers heksebibliotek er funnet på et lager utenfor Praha, blant dem tusenvis av norske frimurerbøker som tyskerne tok med seg fra Oslo under krigen. Dette kom fram da Stiftelsen Arkivet, i samarbeid med det tsjekkiske nasjonalbiblioteket, i mars avholdt en konferanse i Kristiansand om hva som skjedde med litteraturen under 2. verdenskrig.
Norske bokbinds historie
Nasjonalbiblioteket har et pågående prosjekt for å kartlegge, beskrive og analysere norske bokbind fra 1600-tallet. Forskningsbibliotekar Anne Eidsfeldt og bok- og papirkonservator Nina Hesselberg-Wang presenterer i artikkelen «Kjærlighet kledd i rød fløyel» på Aftenposten Viten en flott bønnebok med en spennende historie, trykt i Christiania 1678. Bindet utmerker seg med bl.a. sitt karmosinrøde fløyeltrekk, hjørnebeslag i sølv og tyske brokadepapir som forsats.
Norske middelalderhåndskrifter gjenskapt
Prosjektet «Frå handskriftfragment til bokhistorie» ved Universitetet i Bergen forsker på ca. 6500 fragmenter av norske middelalderhåndskrifter som befinner seg i norske samlinger. Pergamentet i disse håndskriftene ble typisk brukt til innbinding av andre bøker. Nå er et utvalg originaldokumenter, så langt råd er, digitalisert og gjenskapt som et puslespill av fragmenter, i en flott teknisk løsning.
Flatøybok bd. 2 utgitt
Flatøybok er en norsk oversettelse av det største islandske sagaverket. Bind 2 ble utgitt 15. oktober i år, og hele verket er planlagt i 7 bind.
Bind 1 malte et panorama av Norges skapelse, opphavsmyter og jomsvikinger, mens bind 2 og 3 gir et bilde av et dramatisk tidsskifte da Olav Tryggvason og Olav den hellige kjemper for å overbevise folket om å vende seg bort fra sin gamle tro. Vi får også fortellingen om oppdagelsen av Vinland og en dyp innsikt i norrøn kultur, tro og liv. Les mer på www.flatøybok.no.