Vi har ikke unngått å legge merke til de mange utgivelsene innen norsk bokhistorie de siste åra. Det er nå virkelig stor aktivitet på dette feltet.
De aller siste er tre utgivelser som er knyttet til Bibliofilklubben, som feirer sitt 100-årsjubileum i år. Denne foreningen av dedikerte boksamlere, aldri flere enn 33, utgir i år praktboka Bok med eksempler fra medlemmenes yndlingsbøker, med tilhørende tekster. Dessuten gir et av Bibliofilklubbens mest kjente medlemmer, Cato Schiøtz, ut sine bekjennelser som boksamler (denne boka er kun trykt i 66 eksemplarer, omtrent like eksklusivt som klubben selv). Og et annet medlem, storsamleren Martin Schøyen, utgir en  gjennomillustrert bibliografi over Henrik Ibsens forfatterskap. Den lanseres tirsdag 29. mars.
Av andre utgivelser de siste årene innen norsk bokhistorie kan nevnes Ernst Bjerkes Bibliotheca Wergelandiana om Oslo katedralskoles Wergeland-samling, som NBBS og Nasjonalbiblioteket presenterer 4. april, og Torbjørn Engs Da typografien ville være kunst, som nå har kommet i et nytt opplag. For ikke å glemme Nina Hesselberg-Wangs dokumentasjon av dekorert papir. Og i 2019 utga NBBS selv artikkelsamlingen Bokhistorie. Bibliotekhistorie.
Kanskje er dette oppsvinget delvis en frukt av Nasjonalbibliotekets feiring av Norges første trykte bok i 2019, som ble forberedt gjennom interessante årlige bokhistoriske konferanser i NBs regi. Eller kanskje er den økte interessen et uttrykk for at den trykte boka (av noen) er bedømt som snart – nettopp historie. Det tror vi riktignok ikke på.