I de to siste tiåra av 1800-tallet var boktrykkerfaget preget av sterk optimisme.
Det ble avholdt utstillinger og satskonkurranser, organisert bytte av mønsterarbeider, utgitt fagbøker og fagtidsskrifter. Skriftstøperiene leverte en strøm av nye skrifter og ornamenter for å tilfredsstille viktoriatidas ambisjoner om å skape «skjønhedssats».
Det ble også stiftet faglige sammenslutninger for å utvikle fagfolkenes kunnskaper. I Norge fikk man Den grafisk-tekniske forening i Christiania, med mål om å heve nivået på norsk boktrykk. Den hadde et aktivt, men kort liv i åra 1888–1889.
Nettstedet Typografi i Norge har publisert en artikkel om historien til denne foreningen, som hadde bred oppslutning i norsk bokverden, også utenfor fagfolkenes rekker.