De to siste tiårene av 1800-tallet utviklet de grafiske fagene seg raskt  både teknisk og estetisk. For å lære av hverandre ble det startet flere internasjonale bytteordninger av arbeidsprøver, bl.a. den britiske Printers’ International Specimens Exchange og det tyske Internationaler Graphischer Muster-Austausch des deutschen Buchdrucker-Vereins. Norske boktrykkerier og deres settere og trykkere deltok ivrig, og enkelte norske trykkerier var fullt på høyde med det beste fra utlandet. Ved århundreskiftet opphørte disse bytteordningene – de var blitt overflødiggjort av utviklingen av reproduksjonsteknikkene. Nettstedet Typografi i Norge har kartlagt de norske bidragene. Avbildet er Christiania-boktrykkeriet W. C. Fabritius & Sønners bidrag i Printers’ International Specimens Exchange 1887.